Saturday
04
June
2011
16:51
bflyen's picture

Om stiftelsen

Stiftelsen Krøderbanen

Avgang Siste Krødertog
Avgang siste tog.

Krøderen stasjon var det første stasjonsområdet i landet som ble vernet, det skjedde i 1981. Men det var ikke nok å verne bare en stasjon, derfor ble det jobbet med å etablere en stiftelse som var ansvarlig for hele banestrekningen. I stiftelsens vedtekter står det i dag at styret/styringsgruppen skal bestå av representanter fra Krødsherad og Modum kommune, Norsk Jernbaneklubb, Krøderbanens driftsgruppe, Fortidsminneforeningen avdeling Buskerud og de to lokale historielagene, til sammen syv representanter.

Stortinget vedtok i 1987 at Krøderbanen skulle bevares som museumsjernbane og at både jernbanetrasè og stasjoner skulle overdras vederlagsfritt til Modum og Krødsherad kommuner. Kommunene skulle på sin side la Stiftelsen Krøderbanen få disposisjonsrett til de samme eiendommer og forvalte dette i tråd med stiftelsens vedtekter.

Muset Krøderbanen er fra 2005 avdeling i Kunstnerdalen Kulturmuseum sammen med blant annet Villa Fridheim, Lauvlia og Sigdal Museum.

Hva er Krøderbanen?

Krøderbanen er et 26 km langt museum med over 20 bygninger hvor syv bygninger og 10% av skinnegangen er fredet etter Kulturminneloven:
  • 2,4 km av banen fra Krøderen i retning Vikersund
  • Stasjonsområdet på Krøderen med følgende bygninger:
  • Stasjonsbygning med godshus, tegnet av G. A. Bull
  • Betjentbolig med uthus
  • Vanntårn,
  • Lokstall
  • Vedskjul med privét
I tilegg er følgende bygg vernet administrativt i verneplan for Jernbane:
  • Stasjonsbygning på Vikersund stasjon fra 1866 med godshus, tegnet av G. A. Bull
  • Stasjonsbygning på Sysle stasjon fra 1894 med pakkhus, uthus og privét, tegnet av G. A. Bull
Det er et omfattende arbeid å vedlikeholde et kulturminne på 25,97 kilometer, som består av:
  • 5 200 skinner
  • 31 500 sviller
  • 11 jernbanebroer
  • 6 overgangsbruer
  • 61 planoverganger
  • 550 telefonstolper
Uten tog skjer det ingenting

B.Arb. Johan Monsen Ca.1935
Banearbeider. Johan Monsen ca. 1935

En museumsbane må også ha tog som skal vise neste generasjon hvordan det var å reise før i tiden, helst med damplokomotiv. Banen har følgende materiell:
  • Damplokomotiv
    • Ulka fra 1892 som trekker skumringstoget på forsiden av dette nummeret
    • 225: Universallokomotiv bygget i 1911 av Thunes Mekaniske Værksted
    • 236: Godstoglokomotiv bygget i 1912 av Thunes Mek. Værksted til Gjøvikbanen.
  • Vogner
    • 10 tredjeklasse personvogner
    • 1 annen- og tredjeklassevogn med rullestolheis
    • 11 godsvogner
    • 1 tankvogn
  • Motorvogner
    • 4 motorvogner
    • Diesellokomotiver
    • 4 skinnetraktorer
Det meste av det rullende materiellet eies av Norsk Jernbaneklubb og noe er eiet av Norsk Jernbanemuseum.

Personene bak

Det er fire ansatte i Kunstnerdalen Kulturmuseum avdeling Krøderbanen, det er på langt nær nok til å vedlikeholde en museumsjernbane og kjøre tog. Når en tar turen til Vikersund for en togtur 100 år tilbake i tid er det frivillige i Norsk Jernbaneklubb som er ansvarlige for å kjøre togene og bemanne stasjonene. Dette skaper et helthetlig og autentisk miljø som en ikke finner andre steder i Norge. Vil en oppleve hvordan transport og næringsdrift foregikk i perioden 1875 til 1925 må en ta turen til området mellom Tyrifjorden og Krøderen. Det miljøet som skapes av Norsk Jernbaneklubb og Stiftelsen Krøderbanen er unikt, det gjelder stasjonsområdet på Krøderen, på mellomstasjonene og ikke mist de bevarte minnene fra sagbrukene, meieriene og resten av tidligere tiders virksomhet langs en typisk jernbane på Østlandet.

Styret i stiftelsen består av:

  • Erik Nøkleby, Krødsherad kommune, leder
  • Per A. Knudsen, Modum Historielag
  • Bent Flyen, Fortidsminneforeningen avdeling Buskerud
  • Olaf Bjerknes, NJK avdeling Krøderbanen
  • Ole K. Richenberg, Norsk Jernbaneklubb
  • Arne Bjerke, Modum kommune
  • Åse Tangerud, Krødsherad Historielag

Museumsbestyrer er Ellen Sletvold.